GRANDPA

Grandpa var en professor på  Blue Ridge Community Collage (BRCC), en høyskole der han bor. Han har jobbet der i 38 år! Og nå pensjonerer han seg. Det var utrolig gøy og bli invitert til den spesielle dagen hans.

Grandpa var læreren som hadde jobbet der lengst, og fikk dermed lede avgangs elevene ut av skolen.

Studentene gikk i tog. De hadde blåe kapper og matchende hatter. Det var noen få som også pynta hattene sine!

Professorenes hetter har forskjellige farger etter hvilke skole og grad de har. Mike & Ann er bestevennene til Grandpa. Her ser du Ann fikse på hetta hans.

Jeg gleder meg veldig til og gå på høyskole!

ET NYTT STED Å BO

Nå har vi slått oss ned i et hus med brygge. Huset ligger i Senior Creek på Corrotoman elven. Serenade ligger fint til brygga, men har nesten ikke noe vann under seg. 

Huset har tre soverom noe som betyr at vi får våre egne rom. yaaayh!!! 

Jeg har ryddet og pyntet rommet mitt helt selv i 2 dager, det er så koselig nå. Jeg har 2 senger, jeg har hatt overnatting av søsteren min og når hun ikke er der er det hjemmet til bamsene mine.

Vi har allerede fått besøk av Grandma og Steve. Alle fire fikk en litt sein julegave, men det var  jo helt flott for da fikk vi overraskelsen og gleden litt senere. Gaven var syv piler og en svart kamuflasje bue. 

Vi skyter nesten hver dag og begynner å bli gode.

(Ella)

NORFOLK

Et par timer etter Great Bridge fløyt vi forbi Norfolk. Her ligger en av amerikas største marinebaser. Det står krigsskip overalt. Litt skummelt egentlig. Norfolk er ikke bare en marinebase, men det er også en stor by (her hadde jeg mitt første møte med favoritt klesbutikken Justice). Det er her ICW starter, og slutten på vår reise oppover den.

(Kaja)

TILBAKEBLIKK FRA ICW

Det er veldig mange fugler ned ICW, vi har sett blant annet pelikaner (mammas favoritt),  osprey, snowy egret, great blue herons, canada gås og ørner. Her har Ella sett en bald eagle, Amerikas nasjonal fugl. 

I Alligator river var vi ganske nærme en kjempestor skogbrann. Om natten farget et rødoransje lys himmelen, det var nesten litt vakkert og skummelt på samme tid. Brannen var i et stort natur reservat der mange mennesker går på tur. 

Ni av ti skogbranner skyldes menneskelig aktivitet. Bålbrenning og grilling er den vanligste årsaken. Jeg vet ikke hvordan denne brannen hadde startet, men pass på og bruk vettet når du er i skogen og tenner bål ellers kan det gå riktig ille.

Mange av nabolagene på ICW så sånn ut. Store hus med minst tre vannskutere og en motor båt. Her lever de det enkle live med dusjen fylt av penger!

Dette må jo være et drømmehus! Her kunne jeg godt tenkt meg å bo.

Vi gikk under broer nesten hver dag og de kunne se ganske forskjellige ut. Ofte var det ganske mange båter som sto i kø, mens andre ganger var vi de eneste og kunne gå rett igjennom. Mange av broene er høye nok til at vi kan gå igjennom, men noen er for lave og da må vi vente på at de åpner seg for oss. Her kan du se bilder av noen av de forskjellige broene. 

Jeg synes at tiden på ICW var litt kjedelig fordi det ikke skjedde så mange ting. Det var liksom det samme om og om igjen. Det var fint å oppleve de ville dyrene og landskapet var spesielt, men det frister ikke å gjøre det igjen.

(Kaja)

ICW AKTIVITETER

Om morgnen pleier Ella og lage biscuits. Ovnen vår er en propanovn. Vi må bruke lighter for å tenne på ovnen, det er det ikke så mange som gjør! Når vi kjører båten og det er noen få bølger ute kan ovnen svinge frem og tilbake. På båten må vi gjøre alt fra bunnen av og det var ikke alltid lett. 

Sprettert er en av våre nyere leker. Vi skyter ofte døde koraller, stein og kongler inn i vannet! Når vi ankrer opp litt sent om kvelden drar vi ut spretterten og har konkurranser om hvem skyter lengst. 

Av og til er det morsomt å prøve å fange noen krabber. Dessverre har vi bare fått én så langt. Dette er en krabbeteine. I midten er det ofte rå kyllinglår eller noe annet ekkelt. Krabbene lukter noe "godt" og begynner og spise. Når krabbeteinen ligger på bunn så slapper den av, men når vi drar i en snor lukker sidene seg så krabben blir stengt inne. Sånn får vi krabbene inn i teinen. Hvis vi er heldige husker vi å sjekke teinen før krabben har stukket av. 

Her har vi ankret opp i vakre Campbell Creek og en av skole oppgavene var å beskrive hvordan det så ut her. 

Ella:

Fuglene kvitret, vannet glitret i solen og vinden suste i sivet. Trærne var lange, høye og bare helt opp til toppen og der var det noen blader. Krabbeteinene var grønne, blåe, røde og hvite - de dekket hele bukten. Sjøen var stille og båten gynget ingen ting. Vi hadde også en krabbeteine og mamma håpet å få krabbe til middag. Det luktet nesten ingen ting. Selv om det var lyst kunne vi se månen.

Kaja:

The big bright sun reflects on the waters of Campbell Creek. It's evening and the seagulls are singing their little food song. Crabs are trying to escape the crab pots.  Tall skinny trees are covering the blue skies, green short marsh grass as far as you can see. The sweet pine smell fills your nostrils and you just can't get enough of it. My family is sitting right under me, just talking, making us laugh and smile. I'm sitting here writing, having such a good time. I feel like I'm going to explode of happiness and peace any second. 

Kaja og Ella:)

SLUSENE I GREAT BRIDGE

Etter noen dager på ICW kjørte vi båten vår gjennom en gigantisk grønn bro, inn i en sluse. Vinden blåste hardt men sola skinte litte grann så sjøen glitteret. Serenade ble knyttet til en slitt slusevegg og vannet begynte og stige. En fot, to fot ...   

Når vannet hadde stilnet var vi klare til å kjøre videre. Ei sluse er et sted hvor vannet hever eller senker seg. Slusa pumper inn og ut vannhøyden mens båter er knyttet til en vegg. Dette trengs for at alt vannet fra Chesapeake ikke kommer inn hit. Det vil si en kunstig kanal. 

Fuglene sto og venta på oss ved åpningen i de flotte fjærkåpene sine. De gyldne sivene svinset i vinden og sang mens vi passerte dem. Dette var Great Bridge. 

En Osprey har bygd seg et rede.

Kaja og Ella:)

OFFSHORE OG TILBAKE I USA

Vi startet i Great Sale Cay og på seilasen som varte 3 hele dager gjorde vi mest hva vi ville. Vi spiste potetgull til frokost og så på hele 9 filmer. Hvorfor fikk vi lov til å bestemme? Jo, fordi båten rullet så mye i bølgene. Da er det ikke så lett og gjøre mye annet enn å sitte stille.

Når vi var ute på havet brukte vi sjøkart som disse til å navigere. Vi brukte lengdegrad og breddegrad til å finne ut hvor vi var og hvor vi skulle. På pcén så vi vår posisjon og hvor vi var i forhold til andre skip. På denne måten kræsja vi ikke inn i dem.

Endelig så vi land, vi kjente at magen kriblet og et par sommerfugler kom. 

Byen vi kom til het Charleston, men vi stoppet ikke der, vi fortsatte med en gang videre opp ICW (Intra Costal Waterway). Det var skikkelig deilig og kjenne flatt vann igjen.

Kaja og Ella:)