NASSAU

Nå har vi kommet til Nassau, hovedstaden i Bahamas som ligger på New Providence Island. Endelig er vi på en skikkelig fin marina igjen og det første vi gjorde var å hoppe ut i bassenget og så spise på restaurant.

Byen måtte selvfølgelig utforskes neste dag. Aller først gikk vi til et sjørøver-museum og det var både spennende, lærerikt og litt skummelt. Skummelt fordi vi måtte gå inn i et helt mørkt rom for å se kampen til sjørøveren Black Beard, men bak døra var det en mann som spratt fram og sa UÆÆÆÆÆÆÆ!!!!!!! Alle jentene hylte ut og så begynte vi å le. Museumet så ut som en gammel sjørøver landsby. På begynnelsen av 1700- tallet var Nassau full av sjørøvere. Båter kom inn fra havna nesten hver dag og fester var i full sving om kveldene. På skipene var det et helt annet liv enn når de kom i land. Luktene køyer, og stinkende menn. De levde nok et forferdelig liv. 

Etter museet gikk turen til The Queens Staircase. Det er en lang, bratt trapp  som 600 slaver brukte 16 år på å hugge ut av hard limestone på slutten av 1700 tallet. De brukte kun spett og andre håndverktøy. Trappen leder opp til Fort Fincastle som er en av flere festninger på øya.  Få år senere ble trappen senere oppkalt etter dronning Victoria som lovet å avslutte slaveriet når hun ble dronning. 

Nå romlet det i magen og som de gode amreikanerne vi er hadde vi sett en McDonalds. Det smakte godt med hamburgere og iskald drikke.

Mamma og pappa var i Nassau for 15 år siden og husket stråmarkedet. Dette er mange små boder der folk selger ting lagd selv og dit måtte selvfølgelig vi også gå. Det var kjempe morsomt å gå rundt å titte på alle de fargerike tingene. Ella fikk kjøpt seg et sjørøverskip i en flaske og Kaja valgte et hestehode utskjært i tre.

Etter en lang og innholdsrik dag koste vi oss i marinaens svømmebasseng og i morgen går turen til Aquaventure i Atlantis på Paradise Island, en kjempestor vannpark. Vi gleder oss skikkelig.

KJÆLEDYR

Violet

Mange båter har katter og hunder ombord, men ikke Serenade. Jeg finner små venner på land og i vann. Før vi kom til Bahamas og vi var i Annapolis fanget jeg og pappa en humle. Jeg hadde den så lenge at den døde, men nå har jeg dyr jeg holder levende. Jeg hadde en hermittkrabbe som jeg kalte Herby og en sjøstjerne jeg kalte Speedy, men Herby spiste Speedy og en dag lukket jeg ikke boksen så Herby rømte. 

Vi møtte en båt med barn og en av dem var en ni år gammel jente. Hun hadde to hermittkrabber som helt Violet og Herman. Jeg fikk begge, men etter en dag dro Herman og nå har jeg bare Violet. Kanskje Hermann og Herby har en fest et sted, eller kanskje de har duva.

Dette er mammas kjæledyr.

(Ella)

STANIEL CAY

THUNDERBALL CAVE

Når vi var i jolla og kjørte mot Thunderball Cay, der den  4 James Bond filmen ble spilt inn, visste ingen hvor kult det skulle bli. Vi så en hai (nurse shark) rett etter at vi hoppet i vannet og når vi kom til grotten var det fullt av fisk vi måtte svømme igjennom. Det var korallene i alle regnbuens farger der også. I taket av hula var det hull her og der, sånn at sola kan skinne igjennom, det fikk vannet til å se ut som om det hadde "gudelys". Grotten hadde en hovedinngang, men det var også andre små "tuneller" du kunne svømme igjennom. Pappa og jeg fant en vei ut som vi måtte svømme under vann for å komme igjennom, det var kjempe spennende. Vi likte det så godt at vi gikk dit to ganger.

Vi svømte rundt i grotta helt til havstrømmen ble for sterk. Da var det tid for å se hva som var på land. Øya hadde mange hus i forskjellige farger og flere hadde pyntet med hage nisser og fehus. 

Butikkene på de mindre øyene er ikke akkurat som Meny i Norge,
men det er litt kult å kikke i dem.

Vi kjøpte is og kald drikke i The Pink Pearl og så gikk vi ned til havna der en fyr sløyet den ene fisken etter den andre. Han sløyet Mahi-mahi og Wahoo. Mamma sa at de var deilige å spise. Når han mente at han hadde tatt alt det gode kjøttet av fisken, kastet han resten i vannet. Da kom Rocker og haier og det ble en kamp om fisken. Fugler  og turister kom også.

Heldigvis fikk vi en Mahi-Mahi også og den smakte kjempe godt.

(ELLA)

BIG MAJOR SPOT

Dette var en av de søtere grisene.

Vi hadde lest i guide bøkene våre om noen griser som bodde på Big Major Spot i Staniel Cay. Dette måtte selvfølgelig undersøkes. Bøkene viste oss små, søte, rosa grisunger som kom svømmende til båten, men når vi først så dem var de bare store illeluktende kjemper. Etter at vi hadde tatt jolla vår i land og gått litt på stranden så vi både små og store griser. 

Dyrene er helt tydelig en turistattraksjon og mange båter kommer inn til øya med masse mat og vann til heldiggrisene.  Når vi besøkte dem for andre gang tok også jeg med meg mat. Når grisene så at jeg hadde mat i hånden kom de mot meg. Dette var ikke de søte smågrisene, men de som veide mye mer enn meg - jeg ble nesten litt redd. Bortover strand kom jeg løpende med kjempegrisene bak meg, mens jeg kastet brødskiver og grønnsaker  langs stranda for å bli kvitt dem. Til slutt var posen tom og jeg la på sprang bort mot jolla., men selvfølgelig løp de fortsatt etter. Heldigvis var jeg raskere enn dem for de var så feite etter all turistmaten.

(KAJA)

GUANA CAY, EXUMAS

Langt inne i skogen under et tre, ligger det en mørk grotte. Vann drypper fra taket og lander i en full bøtte med et lite pling. Grotten er delvis fylt med saltvann, noe som er litt rart siden den ligger på en høyde, og du kan bade i den. Flaggermus henger fra taket og skaper en uhyggelig stemning. Skrikene deres lager ekko. Det er små kreps i vannet. Smale, gjennomsiktige dyr med et lite hint av oransje. Her dro vi på tur. Markeringene på stien var noe blå trå og en redningsvest. 

På stranden utenfor stien er det noen rare steiner som ligger langs vannkanten. Hvordan ble det sånn mon tro?

(KAJA)

HIPP HIPP HURRA FOR MORFAR!

Du er verdens beste morfar og vi er så innmari glad i deg. Vi liker de fine turene vi pleier å ta med deg langs Lier elva. Vi elsker å dra på Hvalstrand å spise is og vafler med deg. Det skal bli gøy  å gjøre det igjen når vi kommer tilbake til Norge. Mange gode minner har vi også fra turer til Kirkenes og Kypros. Det var så fint å se de rosa pelikanene ved brygga der.

Jeg (Kaja) liker det veldig godt når du hjelper meg med leksene. Du er så smart! Det er morsomt og spennende å høre historiene dine om alt mulig rart. Vi synes også det er fantastisk hvor mange språk du kan! Jeg (Ella) liker veldig godt når vi roter rundt i pengeboksen din med alle de spennende myntene fra forskjellige land, jeg kan ikke tro hvor mange steder du har vært.

Å besøke deg og mormor er noe vi elsker for det er så koselig å komme til leiligheten deres. Vi er begge enige i at leiligheten lukter roser og alt annet godt. Vi har vel også lagt merke til hvor glad du blir når dessert skjene kommer på bordet og håper at du får noe søtt på bursdagen din.

Det er synd at vi ikke kan være sammen med deg på den store dagen din, men det betyr jo bare at vi må spise kake sammen når vi kommer hjem.

Gratulerer med dagen!

Happy Birthday!

Tillykke med fødselsdagen!

Feliz Cupleanos!

Alles gute zum Geburtstag!

Wszystkiego najlepszego z okazji urodzin!

Hau´oli la hanau!

mwaha mwema wa baraka

Alle sammen her savner deg og mormor så veldig mye.

Store klemmer fra gjengen på Serenade

MANGROVENE

Mangrovene er et mystisk sted fullt av vakre sjødyr. Mangrover er et system av mange lave trær som vokser ut fra vannet. Røttene er overalt og ser ut som lange heksefingre. Dette gjør dem perfekte for små fisk og andre sjødyr og gjemme seg i. I går tok jeg og mamma kajakk og padlebrett inn i mangrovene og vi så blant annet fisk, krabbe og  mamma så en havskilpadde. Jeg elsker å dra inn dit for det er så rolig der. I Shroud Cay  er det mange kilomenter med lange bekker. Noen av bekkene er det ikke en gang lov og bruke motor. Denne øya ligger i en naturpark der det ikke er lov å ta noe og ikke legge  igjen mer fotspor. Slik burde det ha vært  alle steder der mangrover vokser frodi de er utrolig viktig for naturen og sjødyr.

(Kaja)

"LATE" DAGER I GEORGETOWN

Når vi først kom til Bahamas visste vi at det skulle bli litt lite med barn, men vi tenkte aldri på hvor lite. Gjennom hele turen vår ned til Georgetown fant vi bare 2 båter med barn. Men de skulle selvfølgelig seile andre veien enn oss. Men her i Georgetown er det både liv og latter hver dag. Nå finner vi barn over alt. De minste jeg har sett er noen måneder, mens de største barna er 16-17 år! Jeg har allerede hvert på overnatting, tatt de små med på tur i Bella og hengt med venner på Chat N Chill.

Under regatta uka møtte vi også mange eldre mennesker. En dame lærte oss å lage kurver og fruktskåler av strå. 

Chat N Chill er en bar på Volleyball beach der meste parten av seilerne er. Det henger husker fra trærne, store rokker venter på og bli matet og klappet ved vannkanten og det er tre volleyball baner på stranda. Barn leker i de små palmeskogene bak den lille butikken og de voksene sitter å skravler, spiller brettspill eller driver med ulike aktiviteter som for eksempel bocha, volleyball og  yoga. Det er  ganske imponerende å se hvor spretne og oppfinnsomme de er.

For noen dager siden kom Grandpa på besøk. Jeg måtte selvfølgelig ta med Grandpa på en tur i Bella. Sammen med han kom en "liten" pakke fra Norge. Med mange klemmer fra Grandpa og Mormors beste syltetøy i kjøleskapet koser vi oss masse.

(Kaja)

EN VILL DELFIN

For noen dager siden når vi var i Kidd Cove,  kom en båt inn i ankerplassen, som det alltid gjør. Alle på båten hoppa ut i vannet. Så hørte jeg mamma si noe til pappa og pappa sa det til Kaja og meg: Ta på dere badedrakt og hopp inn i jolla!  Jeg var som en hund på kommando, men Kaja lurte på om hun måtte for hun lurte på om vannet var kaldt. Så sa mamma at det var en delfin som de på den andre båten svømte med. Da fikk Kaja fart på seg og hoppa inn i jolla hun også. Vi brukte årer og ikke motor fordi vi ikke ville skremme bort delfinen. 

Når vi kom frem til båten, hoppet vi inn i vannet og så fort jeg fikk justert dykkemasken og kikket under vannet, så jeg en flott og stor delfin som kom mot meg. Du vet jo at delfiner lager lyd, det gjorde denne også. Det var nesten som et langt piiip og nnnniiiiiiiii akkurat som om den ville hilse på oss. Mamma så at vi hadde så mye gøy  og at delfinen var så nærme at hun ville hoppe uti hun også. Hun hadde ikke badedrakt på, men hoppet uti med undertøy og lånte Kajas snorkel og maske. 

Pappa skjønte at dette var kult når han så at mamma hoppet inn i vannet, så da kom han også svømmende fra Serenade. Delfinen synes kanskje det var litt morsommere med pappa fordi han kan svømme så fort og være lenge under vann, så de lekte masse sammen. Jeg vet ikke hvordan pappa gjorde det, men han fikk Bahama (det døpte vi delfinen) til å hoppe ut av vannet, vinke med halen, vinke med flippersene og holde bare hodet opp fra vannet og kikke seg rundt. Da Pappa svømte tilbake til Serenade fulgte Bahama etter og der lekte vi sammen helt til vi fikk noen venner på besøk. Når vi sluttet å leke med henne, svømte hun av sted, men da hadde hun vært sammen med mennesker i ca 3 timer.

Jeg synes at det er ganske kult å kunne være sammen med en delfin.  Når vi var på vei til Bahamas var vi i  Marine Land og der betalte vi masse penger for å ta på en delfin, men her fikk vi svømme og leke med en delfin helt gratis og det var mye kulere.

(Ella)

EXUMAS

Hai i Highborne

I går skulle jeg og pappa svømme,og plutselig sa pappa —Ella ta av deg svømmeføttene og kom hit! Det tok litt tid og ta av svømmeføttene,men da jeg skulle hive meg uti sa pappa—Det er for sent og se den 3 m lange haien. Jeg var lei meg, sur og tenkte på haien resten av dagen. Neste dag når vi spiste burritos og ikke orket alt, kasta vi restene over bord og gjett hva? To ca. 1 meter store haier tok burritosen og spiste de opp! Pappa og jeg ville så klart svømme med dem så vi gikk forsiktig ned svømmestigen og svømte med haiene.

Iguanaer i Allen’s Cay

Både små og store krabater lever på Allen’s Cay. Disse flotte og litt skumle reptilene er verdens mest utrydningstruede Iguanaer og bor bare i Exumas. De kan veie opp til 11 kg og bli 80 år gamle. Kostholdet består av blader, blomster og frukt som de finner rundt på øya. Hvert 1-3 år formerer de seg og legger da opp til 10 egg og det tar 80 dager før de klekkes. 

På skilt kan du lese at du ikke skal mate dyrene, men folk gjør det allikevel, derfor er de ikke særlig redde for oss. Iguanaene kommer løpende fra gjemmestedene sine så fort du setter foten din på stranda der. Så hvorfor er det ikke bra at vi mater dem? Jo, fordi det kan forandre hvordan de oppfører seg. De kan få problemer med å finne egen mat. Helsen synker og de kan begynne å bite deg når du mater dem. Det vil du vel ikke skal skje.

Spøkelser i Warderick Wells

På toppen av Boo Boo Hill kan du høre susingen av syngende gjenferd i fullmånen. I 1978 fant noen seilere et menneskeskjelett. Det viste seg å være en 2 meter lang mann med veldig flotte tenner. Det lå et belte og noen biter av en genser på skjelettet. Denne mannen hadde dødd bare noen få år før seilerne fant han.

En annen historie forteller om noen andre seilere som fant et skjelett i noen store busker. Rett ved buskene var det noen nylig lage fotspor i sanden som gikk fra busken, ned til vannet og opp igjen.

Seilerne kom hit nesten hver dag og det lå alltid nye fotspor der. Til slutt bestemte de seg for å begrave denne uheldige mannen, men ga opp fordi jorden var for hard. En av seilerne, en øyelege, var veldig fascinert av hodeskallen, fordi den var svært uvanlig formet. Han tok den med seg hjem for og studere den, men senere ga han hodeskallen til regjeringen og spurte om de kunne hente resten av skjelettet. Seilerne tvilte litt på valget sitt etter og ha fått et lite spørsmål fra mannen som skulle hente skjelettet, «Hvor ligger denne Warderick Wells?» . Mannen hentet aldri skjelettet. Og hvis du noen gang drar opp til Boo Boo Hill i full månen og ser ett hodeløst skjelett danse tango, så si hei. Han er en ordentlig høflig mann.

En dag hadde læreren vår (mamma), bestemt at vi skulle ha Kunst og Håndverk. Vi fant planker, skjell og noe som heter sjøglass på stranda. Sjøglass er glassskår som har blitt kastet rundt i bølgene og skrapet opp på stranda, så de er blitt helt glatte uten skarpe kanter. Dette var ikke nok for å pynte plankene, vi tok frem malingsbørster og maling når vi kom til båten. Kaja laget et flott undervanns syn på planken sin, Ella, jeg altså, lagde et rosa skilt med ansikter av skjell og sjøglass. Mamma var ikke så heldig og hadde en blank planke foran seg. Jeg fikk plassere  mitt skilt på toppen av Boo-Boo Hill i Warderick Wells, Exuma. Der er det en greie å henge opp et skilt med båtnavnet og hvilke dato du var der.

SØPPEL PÅ LAND OG I VANN

Du tenker kanskje ikke på hvor alt søppelet ditt går når du kaster det ut i vannet, men det gjør dyra.  Visste du at flere tusen dyr dør hvert år av at mennesker forsøpler havet. Hvis du står på tuppen av  Afrika og kaster en plastikk flaske ut i Atlanterhavet kan det komme hit til Bahamas, men hvis noen dyr finner det og tror det er mat kan de spise det å dør på en sakte og smertefull måte. 

På dette bildet ser du skjelettet av en hval. Den døde av søppel som ble kastet i havet. Vet du hva som er det værste søppelet å kaste i naturen? Plastikk, fordi det bruker veldig, veldig lang tid på å bli borte.

Søppel er et stort problem i Bahamas og mange andre steder i verden. På øyene her i Bahamas må de brenne søppelet i bål, men mange menneskene kaster også søppelet sitt i busker og bak trær. På strender overalt ligger det søppel fra andre land. Alt dette hadde ikke vært her hvis mennesker hadde brydd seg litt mer. Det er noen omtenksomme folk som kaster søppel i søppelkassene sine. Det hjelper innmari mye. Jeg og Ella har sett hvor mye skade søppel kan gjøre til dyr og jorda vår.

Tips til å redde jorda:

1. Kast søppel i søppelkasse.

2. Resirkuler

3. Ta med deg plastikk, flasker og annet søppel du tar med deg på tur.

4. Påvirk andre at det er viktig å ikke forsøple.