STANIEL CAY

THUNDERBALL CAVE

Når vi var i jolla og kjørte mot Thunderball Cay, der den  4 James Bond filmen ble spilt inn, visste ingen hvor kult det skulle bli. Vi så en hai (nurse shark) rett etter at vi hoppet i vannet og når vi kom til grotten var det fullt av fisk vi måtte svømme igjennom. Det var korallene i alle regnbuens farger der også. I taket av hula var det hull her og der, sånn at sola kan skinne igjennom, det fikk vannet til å se ut som om det hadde "gudelys". Grotten hadde en hovedinngang, men det var også andre små "tuneller" du kunne svømme igjennom. Pappa og jeg fant en vei ut som vi måtte svømme under vann for å komme igjennom, det var kjempe spennende. Vi likte det så godt at vi gikk dit to ganger.

Vi svømte rundt i grotta helt til havstrømmen ble for sterk. Da var det tid for å se hva som var på land. Øya hadde mange hus i forskjellige farger og flere hadde pyntet med hage nisser og fehus. 

Butikkene på de mindre øyene er ikke akkurat som Meny i Norge,
men det er litt kult å kikke i dem.

Vi kjøpte is og kald drikke i The Pink Pearl og så gikk vi ned til havna der en fyr sløyet den ene fisken etter den andre. Han sløyet Mahi-mahi og Wahoo. Mamma sa at de var deilige å spise. Når han mente at han hadde tatt alt det gode kjøttet av fisken, kastet han resten i vannet. Da kom Rocker og haier og det ble en kamp om fisken. Fugler  og turister kom også.

Heldigvis fikk vi en Mahi-Mahi også og den smakte kjempe godt.

(ELLA)

BIG MAJOR SPOT

Dette var en av de søtere grisene.

Vi hadde lest i guide bøkene våre om noen griser som bodde på Big Major Spot i Staniel Cay. Dette måtte selvfølgelig undersøkes. Bøkene viste oss små, søte, rosa grisunger som kom svømmende til båten, men når vi først så dem var de bare store illeluktende kjemper. Etter at vi hadde tatt jolla vår i land og gått litt på stranden så vi både små og store griser. 

Dyrene er helt tydelig en turistattraksjon og mange båter kommer inn til øya med masse mat og vann til heldiggrisene.  Når vi besøkte dem for andre gang tok også jeg med meg mat. Når grisene så at jeg hadde mat i hånden kom de mot meg. Dette var ikke de søte smågrisene, men de som veide mye mer enn meg - jeg ble nesten litt redd. Bortover strand kom jeg løpende med kjempegrisene bak meg, mens jeg kastet brødskiver og grønnsaker  langs stranda for å bli kvitt dem. Til slutt var posen tom og jeg la på sprang bort mot jolla., men selvfølgelig løp de fortsatt etter. Heldigvis var jeg raskere enn dem for de var så feite etter all turistmaten.

(KAJA)