SOYASAUS KRISEN

Hurra i dag satte pappa i gang med å lage biscuits til frokost, men hva er den brune flekken på gulvet her; roper mamma. Hææ, det lukter så rart, er det soyasaus? Pappa leter i rommet der vi har mel og sukker, der finner han en tom 2 liters soyasaus flaske opp ned. Hvor tror dere all soyasausen er, helt riktig , spredd utover i alle skapene våre. Alle bokser, flasker og esker måtte ut av skuffer og skap og det ble en skikkelig vaskedag før frokost. Vi har fremdeles en svak aroma av soyasaus i båten. Ingen har lyst på kina mat i dag.

GYMTIME PÅ SERRY

Alle som går på skole har gym, ikke sant? Så vi seiler en seilejolle. Den har et seil, den kan flyte og den er hard som stein. Vi gir navn til joller, båter og kajakker, så seile jolla vår heter Bella. Jeg og søsteren min Kaja lærer å styre Bella og holde på med seilet. En gang da jeg og pappa var i seilejolla ga pappa meg seilet I TILLEGG TIL RORET!  Jeg sa; "Jeg er redd for å tippe Bella»", men da sa pappa at det går helt fint om jeg gjorde det. Etter en liten stund hadde jeg teknikken og seilte tilbake til båten.

(ELLA)

Padlebrett er en annen vannsport vi driver med. Det går ganske sakte, men har en utrolig evne til og få deg til og tenke på nesten hva som helst. Det er en super nyttig ting å ha når du vil være litt alene. Det er da de gale jentetankene til en Kaja strømmer inn og ut. Jeg plukker tankene opp og slipper tak på dem nesten like fort som de kommer. Så får jeg en ide! Tenk så deilig å komme hjem til lukten av boller i ovnen. Det er da musklene slår til og jeg bruker alle kreftene mine. Jeg snur meg og starter å padle tilbake til Serry. Kanskje jeg får prøve en liten bit rett fra ovnen. 

Tankene begynner og slå til igjen , tanker om stillhet, om venner og om jeg kanskje burde bare bli på vannet litt til. For da husker jeg at det er tid for lekser når  jeg kommer hjem. Å sitte på et padlebrett hele dagen er vel ikke så dumt?

På skolen der jeg gikk når jeg bodde på Tranby hadde de verdens beste gymtimer. Jeg husker at jeg kom inn fra  storefri og løp rett til gymsalen. Vi hadde det så travelt at noen glemte gym baggene sine ved klasserommet og måtte løpe tilbake og hente den. Men sånn er det ikke her. Her hopper du i en båt eller en annen ting som flyter og starter en styrketrening med en liten twist.

(KAJA)                 

LOLAS NYE LUE

Her ser du Lola. Jeg har startet å stikke, så nå har hun fått en ny lue. Av og til trenger de små også og hjelpe til.

(Ella)

HOPE TOWN PRIMARY SCHOOL

I dag besøkte vi Hope Town skole. Skolen har omtrent 75 elever og alle kjenner hverandre veldig godt. Elevene starter på skolen året de fyller fem og går 1-6 klasse her før de bytter til en annen skole i Marsh Harbour som ligger på naboøya Great Abaco!  De har den samme gylne regel som vi har på Hennummarka, nemlig; Gjør mot andre det du vil at de skal gjøre mot deg.

Klasserommene var kjempe fine. De hadde masse bøker i hyller og plakater på veggene. Helt foran i rommet hadde de en whiteboard og bakerst hadde de en klokke og en kritt tavle. 

Vi var så heldige og fikk to elever som viste oss rundt i skolegården og klasserommene. En av guidene våre het Grant og var 11 år. Han var veldig fascinert av haier og andre sjødyr rundt i Bahamas. Grant var veldig glad i å tegne, spør du meg så hadde jeg nok heller kalt han for en kunstner:). Han har tre søte hunder hjemme fortalte han meg også. Tenk å komme hjem fra skolen å møte tre søte pelskledde dyr som er kjempe glad for og se deg. Harmony var den andre guiden vår. Hun likte og prate og var veldig snill. Harmony sto opp klokka fem hver dag fordi hun bor på en helt annen øy! Hun tar buss til brygga, og fra brygga tar hun en ferje. Hun var også veldig opptatt av og flink til å resirkulere. Jeg er ikke sikker på om hun var 11 eller 12 år, men de eldste på skolen var 12-13. Grunnen til at noen barn var så gamle var at noen gikk et klassetrinn flere ganger.

Vann er en mangelvare her i Bahamas. Og derfor er det viktig å bruke det om igjen. På skolen til Grant og Harmony bruker de natur

vennlig såpe. Og derfor går det an å vanne plantene i felleshagen med vannet de bruker til å vaske hendene med. De har ikke grunnvann i Hope Town og derfor telles hver eneste regndråpe. 

Lekeplassen ble tatt i gjenbruk av skolen etter at parken ikke ville ha den mer. Isteden for å ha grus eller sand under lekene hadde de biter av gamle bildekk. Det var faktisk ganske deilig å tråkke på. De hadde veldig fine ting de gjorde i Kunst og håndverk, men dette var kanskje den mest kreative. De hadde hatt  som prosjekt å publisere to bøker der barna på skolen hadde lagd alle illustrasjonene. Kult eller hva?!

Jeg synes det var både spennende og kult å besøke Hope Town Primary School. Skolen var veldig fin og jeg tror barna hadde det  alright der.

(Ella)

Det var lærerikt og fascinerende å se hvordan andre barn har det på skolen. Jeg tror dette hadde vært andre valget mitt for skole å gå på, men Hennummarka kommer alltid først.

(Kaja)

FYRTÅRNET I HOPE TOWN, ELBOW CAY

På en øy, I en liten vakker by. Ligger et høyt fantastiskt tårn. Øverst i tårnet er det en rund terrasse, fra den terrassen kan du se utover hele øya. Fyrtårnet har hvite og røde godteristriper rundt seg som store belter helt opp. Den stiger 40m opp i lengde og har 101 små trappetrinn. Fyrtårnet ble kalt THE ELBOW REEF LIGHTHOUSE. I 1964 sto fyrtårnet klart til bruk for første gang.Men det tok år før den tiden kom. Fyrtårnet ble bygt for at båter ikke skulle kræsje inn i revene rett utenfor øya. Men de som bodde der likte ikke at det skulle bli bygt et fyrtårn. Tydeligvis likte folk at båtene kræsjet rett ved øya sånn at de kunne ta å plyndre skipsvraket. Når vannet hadde roet seg kom de som bodde på øya og tok all mat og skatter som skipet hadde bært med seg. Derfor gjorde de alt de kunne for og stoppe denne massive konstruksjonen.

I 1953 kom noen som kalte seg for the Imperial Lighthouse Service til øya. De syntes at Fyrtårnet skulle bli fikset opp. De mente at fyrtårnet var i fare for og bli ødlagt  av alle sprekkene i mursteinene som ble forårsaket av lynstormer. Etter det begynte en ny og stor bygge prosses.

Jeg glemte jo nesten den kuleste delen. Dette fyrtårnet er det eneste fyrtårnet i VERDEN som forsatt går på parafyn! Og jeg har vært opp i det.

(Kaja)

NÅR STEKEPANNER FLYR

Det er av og til bompete når vi seiler. Vi kjørte igjennom Whale Cay Pass og plutselig hørte jeg et dunk!!!! En stor bølge hadde nettopp kommet og en stekepanne hadde flydd og landet på gulvet. Vi hadde startet med skole, men greide ikke å fortsette. Vi gikk opp og ned, opp og ned. Det varte i 1/4 av hele turen, som varte i 4 timer. Klarer du det regnestykket?

Når været roet seg ned var jeg ved rattet og da må jeg følge med på sjøkartet. 

Etter at vi hadde kjørt motor en stund, tok jeg opp seilet med pappa. Man kan ofte skru av motoren når man har fått opp seilet. Alt bråket som motoren har laget, blir borte og det blir nesten helt stille - det er deilig. 

Etter en lang tur hadde vi hjemmebakst. Vi spiste Challah som er et flettebrød jødene spiser på sabbaten.  Det var kjempe godt.

(Ella)

MIN BAHAMA BURSDAG

Jeg ble elleve år på mandag. Vi leide en golf cart og kjørte rundt øya. På en golf cart har du seter foran som ser forover på veien og seter bak så du ser bakover. Jeg prøvde begge, men  å sitte baklengs var morsomst. Jeg må innrømme at det var litt skummelt i starten. Det skumleste var når en bil kom bak oss og du ikke visste om du skulle kræsje. På Bahamas kjører de nemlig på venstre side av veien og det tar litt tid før man blir vant til det. Det første stedet vi stoppet var en av de fem strendene vi besøkte. Den het Ocean beach og var helt fantastisk. 

Til lunsj spiste vi på denne søte, lille restauranten nede ved stranda. Du kunne bestille mat og drikke på stranda, mens du spilte volleyball eller tok en liten dukkert. Når vi kom hjem var browniesen ute av ovnen. Etter deilig dessert slappet vi av og jeg og Ella prøvde gavene mine og så så vi på en film. En vellykket dag spør du meg.

(Kaja)

EN REISE UNDER VANN

Jeg får gjort mye av det jeg liker best her i Bahamas og bade nemlig. Nå skal jeg fortelle hvordan en dukkert er. Vi tar på maske og finner, hopper av båten med et plask og starter å snorkle. Hvis det er bare sjøgress på bunnen tar vi jolla og går til et bedre sted og snorkle. Når jeg snorkler har jeg på en våtdrakt. En våtdrakt er en type dress som tåler vann, holder deg varm og som flyter litt.

En gang da jeg skulle snorkle så vi en hummer. Pappa prøvde fælt å fange den og han greide det til slutt med litt hjelp fra mamma. Til middag den dagen hadde vi tapas og hummer. Nå skal jeg fortelle om hva vi ser under vann. Samme dag som vi så hummeren så jeg en havskilpadde og vi tok ned mini ankeret til jolla og hoppa over kanten til jolla for å se bedre. Vi så også mange fisk og en rokke like brei som jeg er lang. Jeg har også sett store Baracudaer og de skremte meg litt.

(Ella)

GRAND CAY

Denne lille fargerike øya har ca.400-500 innbyggere. Øya har små butikker som  matbutikk, klesbutikk og telefon butikk. Byen er fargerik, nesten som en regnbue der husene er rosa, røde, grønne, gule, lilla og blå.

De har også restaurant og en lekeplass. Lekeplassen var ganske liten med et sleng stativ, to  husker og en sklie. De har en vei på hele øya, men den er veldig smal så alle kjører golfcarts og mopeder.
(Ella)

GODT NYTT ÅR

Hurra for 2016!

Nå er vi i Bahamas og gleder oss til det nye vi skal se og oppleve i det nye året.

Vi på Serenade har bestemt oss for å dele ett av våre nyttårsforsett med dere. Vi skal være mer åpen for nye utfordringer og prøve nye ting hele tiden. Skriv gjerne inn ditt nyttårsforsett i kommentarfeltet så vi kan lese dem. Det blir Gøy:) 
(Kaja)

GOD SEN JUL

I år var det  en helt spesiell jul for oss her på Serry. Vi feiret jul i Boca Raton, Florida. Siden vi var i USA ville pappa at vi skulle feire jul den 25 og ikke den 24 desember. Her i USA gjør de det. De feirer om morgenen. Så, jeg og Ella våknet opp av en liten lysstråle som kom inn vinduet. Vi hoppet ned fra senga og gikk inn til stua. Der sto det et lite tre med gaver rundt. Jeg og Ella gikk rett på saken.

Pappa var ganske fornøyd med julebilen vår.

Etter gaver spiste vi frokost i raskere tempo enn vanlig. Og så var det endelig klart for å prøve gavene. Vi hadde fått en våtdrakt hver som vi nå tok på oss. Der hvor vi var ankra opp var det en stor sandbank som det gikk an å snorkle på. Når dagen var over og det var mørkt spiste vi godteri og så på en film.
(Kaja)